what to do?

NEI! nå er det virkelig på tide jeg finner noe å skrive om i grunn.. Jeg får et skikkelig bra kamera til jul, så da kan jeg endelig ta bilder i skogen og av kunst:) Så kan jeg virkelig lage en fin blogg her:)

Dagens kamp

Da var jeg tilbake igjen med ny motivasjon for å skrive! Mye har skjedd siden jeg sist blogget så her er det bare å henge med i svingene!

Til å har jeg vært sykmeldt i 2 mnd pga psykiskt stress. Så jeg har holdt meg veldig opptatt og vært mere som en inntrenger hos venner og familie enn besøkende, men heldigvis er de såppas glad i meg at det gikk greit tilslutt! Hehe... Jaja.. det skal ikke være så lett å løpe rundt alene innenfor 4 vegger( ok,da.. flere enn 4 vegger her, men du skjønte hva jeg mente;) )

I går var jeg på utdelings sermoni greier for å få mitt fagbrev som jeg tok 29.juni i år!
Jeg er nå faglært servitør, og fordømt stolt;) Maaange harde timer,uker og måneder forran 7 bøker! Men men.. det gikk bra tilslutt det også!

I dag har jeg vært i byen på kaffe med mi svigermor, som alltid er like hyggelig! Også har jeg vært på tur med hundene til Løa. Hundene blei utrolig fornøyde selvfølgelig! Så nå er de trøtte og ligger på sofaen ved siden av meg og spiser på hvert sitt bein:)

Hvorfor??

Hvor lenge kan man egentlig gå rundt i livet å ta vare på andre enn at det skal snu seg til at noen får opp øynene å tar vare på deg istede? Blir jo himla dumt å vente på at enkelte (stygt å si det) skal få øynene opp av biografien om seg selv og se at det er andre som kunne trengt en hobby psykolog eller rett og slett ei god veninne... Hva hvis ingen noen gang oppdager at noen nær de sliter såppas...? Hver gang noen spørr om noen har det greit er det kanskje 1 av 20 som sier sannheten? Men hvem lurer vi egentlig? Og hva tjener vi på å lyve om vår egen tilstand ovenfor venner og familie? Hvis man bare snakker om det samme problemet ang den samme personen over lengre tid, kommer man for det første ikke frem til noe særlig ny konklusjon på problemet eller kan hjelpe noe videre enn å rett å slett gå i sirkel rundt det opprinnerlige problemet!
Veit ikke om du har fått med deg den reklamen på tv om nettsiden psykisk.no? Men reklamen tar virkelig taken i problemet! Når noen veit noe er galt spørr man gjerne spørsmål rundt saken eller ang helt urelaterte spørsmål og får egentlig aldri hjulpet personen.. Ta mot i dere å vis at dere tørr å stille direkte spørsmål.. Kanskje dere er heldige og får en oppriktig reaksjon for en gangsskyld og endelig får blottlagt det virkelige problemet og får være en god støttespiller i vanskelige tider!

sofa kjære sofa! <3

Puuuh... da satt jeg endelig i sofakroken min igjen, med dataen på fanget, teppe og en stor kopp med kakkao. Deilig og varmt:) Jeg har akkurat kommet hjem ifra tidenes privatsjåfør tur siden kl 08.50 idag. Hva gjør man ikke for venner sier jeg bare:) Klokken er jo nå 13.40 mens jeg skriver dette så jeg har vært på farten en god stund.

Dagen begynte hardt og brutalt kl 08.15 til den meget forferdelige lyden av vekkerklokken på mobilen som hadde sneket seg vekk ifra under puta og nærmes inn i øregangen min. Så dette var jo flott! De som kjenner meg veit jeg står opp som ei skinnende sol hver gang jeg blir vekket... HAHA! neih.. heller tvert imot ja! Så dette blei knall...! Treig som jeg var slang jeg meg selv ut av soverommet med tøy og bare 1 sokk.. så måtte fomle meg frem til soverommet igjen ifra badet ( 2 meter avstand) og lete igjennom den lille sokkeskuffen min, med selvfølgelig bare sorte sokker, så jeg fant jo ingen brukbare noen, så tilslutt blei jeg bare frustrert og tok noen ankelsokker, som skulle vise seg og bli mitt værste mareritt i løpet av formiddagen. Så bar det ut i stua for å hive med seg både veske og bilnøkkler som jeg hadde tydeligvis "lagt på et lurt sted" i går kveld og hoppe ut døra.
Jeg vrei om nøkkelen og der, så flott som det lyste i dæsjbordet, var jeg jaggu nesten helt tom for bensin. Jeg kunne visst kjøre 20 km til på tanken. Da jeg kom ut av oppkjørselen og ned til Joker (600 meter ca) stod det bare -- -- km på måleren. FLOTTTTTT!! tenkte jeg og durte på i 4 gir i 40 km/t sonen mot lyskrysset ved Sødal. Så bar det oppover til toppen av Haus og ned til sykhuset. Fikk endelig parkert på sykhuset etter div bønner og godsnakking med min KJÆRE bil. Fliinke bilen sin:D Etter tilsammen 1,5 timer på sykhuset eller mer.. Han skulle jo trossalt ta røntgen!..... 2 bilder kostet 210 kr.. er det muulig?! Gikk vi til bilen, jeg god snakket som aldri før med bilen og etter mye om og men og en goood porsjon furting ifra min kjære Volvo v70 så startet den og vi fikk kjørt videre i 5 gir til statoil i posebyen. Endelig fikk bilen min bittelitt mat så vi kom oss til byen for kaffe og samtale med min "kjære" jobb. Så etter 2 kopper kaffe hver og blæra begynte å ule, bar det hjemover mot Vennesla. Så måtte vi på legesenteret og hente sykmelding i 3 etasje, og levere sykmeldingen til Nav i 2 etasje. Jeg måtte selvfølgelig fylle ut alle sjemaer for han stakkars siden han ikke klarte det selv ( hust kremt... MANNFOLK! haha;) ) Neida.. han var jo så dårrlig vettu, å jeg hadde jo fylt ut sånt skjema før så da kunne jo jeg gjøre det så han ikke gjorde noe feil.. Heeerrreee:P Jaja.. så kjørte jeg han hjem til Haus også kunne jeg komme meg hjem:P

Men da jeg kom hjem var jeg inne i 2 min før jeg kjørte Raymond bedre kjent som "pus" til trening- Nå sitter jeg her da å sturer:) Stian er sykmeldt ut uka med forkjølelse/ svineinfluensa, Anne Lise har tegn på svineinfluensa og jeg er å små dårlig i formen. Knaaalll....:P Jaja.. så går nå dagene!

xoxo

Hjelp å få?

Endelig var det et program på tven som kanskje kan hjelpe meg vidre i livet. Frøydis sendte meg heldigvis en melding ang en dokumentar på tv2 der de tok opp OCD som tema. Jeg har selv slitt med OCD og tvangstanker og handlinger siden jeg var 12 år så jeg må si jeg så et lite lys i enden av tunellen når dokumentaren var ferdig. Jeg har allerede sendt mail til st.olavs hospital i Trondheim for spørsmål så håper jeg får svar ganske snart:)

Dette skal bli spennende! Håper det fins hjelp så jeg blir bra...

I mens er det tilbake på diett og tilbake i treningsstudioet...