En forferdelig trist begynnelse på kvelden

Jeg var endelig ferdig stelt og lokkene mine var rettet ut og jeg hadde heldigvis fått revet meg vekk ifra øyenbrynskosten tilslutt og gitt opp brynene mine som aldri vil "stå" der jeg tegner de.
Hundene mine var luftet og klare til å legge seg i buret for å sove mens mor skulle ut og nyte noe alkohol i kveldstimene.
Nøklene var lagt frem, baggen var pakket og jakka og venstre sko var halveis på. Jeg får begge kattene til å innse at det var mat og vann til de ( og ikke minst et rent toalett med ny sand i ) på badet selv om jeg ikke er hjemme og hopper ut av døra. Jeg kan nemlig ikke GÅ ut min dør... for jeg har ikke trapp og det vi bruker som trapp er ei gammel ølkasse som synger på sitt siste vers.
Nøkkelen ble forsiktig plassert i tenningen, radiokanalen Energy ble søkt opp, solbrillene på nesa og jeg var klar for å rygge ned oppkjørselen.
Jeg kommer 300 meter ned i bakken i nabolaget mitt og innser at jeg tiltross for mitt memmo til meg selv i forrige blogginlegg hadde glemt ALT alkoholholdig drikke hjemme i kjøleskapet. Så jeg måtte snu ,parkere, hoppe inn døra ( låste den opp først altså..... var ikke SÅÅÅ stressa.. haha) prøve å finne en plastpose til å ha alt dette i og rive med seg det som stod av alternativer i kjøleskapet. Jeg løper ( igjen... ) ut døra og låser. Er meget fornøyd med meg selv som ENDELIG er klar for veien og setter meg inn i bilen og begynner å kjøre.
Jeg kommer til Joker som ligger 600 meter nedi veien her og svinger inn.. Jeg måtte jo ha cola til min flaske med captain morgan!...... Som jeg da selvfølgelig hadde glemt å ta med meg... Oh my god... Jaja, tenkte jeg og gikk inn i butikken å kjøpte med meg cola.. Da har jeg jo cola til dagen derpå! :) Flink til å finne kjappe løsninger på mine egne "små" blonde øyeblikk.. godt ingen ser meg! hehe.. Og woooooopsideeeisyyy så var ho mor endelig på vei til pokerkvelden og var på god vei. Så ringer mobilen min som jeg etter MYE om og men klarer å få lurt tastelåsen av på og trykker selvfølgelig på feil knapp så samtalen blir satt på vent. Jeg blir jo da igjen mitt lille blonde selv og trykker febrilsk på den "rød telefonen" for at han skulle kunne ringe meg igjen. Og joda, det funket det! Under 1 minutt senere ringer telefonen min igjen , men da er jeg forberedt1 Jeg svarer så kjapt at jeg nesten ikke får med meg selv at jeg sier -"hei!" i telefonen. Det var da en god kollega av meg som ringte å spørte om jeg kunne plukke opp en annen kollega i byen på veien til han. Joooooda, selvfølgelig kan jeg det svarte jeg og satte kursen mot Kristiansand by.
Etter VILL leting og forvirring av meg selv og de fleste beboerene i sentrum og "posebyen" fant jeg heldigvis frem etter litt til der min kollega bodde. Jeg fikk hentet han og vi satte kursen ut av byen. Alt gikk som smurt på skinner og trafikken var behagelig. Jeg gleder meg mere og mere til vi kommer frem for da er det jo trossalt tid for ØØØLL! :)
Vi passerer bomringen og kommer opp bakken på E 18 på jeg skimter noe som ligner på en blond hest som kommer løpende over venstrefeltet og rett mot min bil i høyrefeltet... Joda, en golden retriver... Og det var en stor hund også! Jeg skvetter så jeg hopper ut av setetrekket på bilen min og hiver bilen helt til høyre i feltet og nærmest av veien... Men jeg klarte ikke å unngå å treffe den nydelige hunden. Han smalt inn i venstre sia på bilen min med hode først og (forhåpentligvis) døde mommentant. Jeg får hevet bilen inn på veiskulderen og spretter ut av bilen for å se hvor hunden ligger og for å fjerne den ifra veien så jeg kunne fått den til dyrlegen umiddelbart. Idet jeg hopper ut av bilen hører jeg en bil treffer hunden igjen.... Og en ny bil... og enda en bil.... fy fader for en forferdelig opplevelse!
Etter max 2 minutter etter hendelsen hadde det stoppet mins 3 biler bak meg + en moped, Fotgjengere løp til stedet for å hjelpe og vi fikk endelig fått hunden ut av veien. Jeg tok tlf og ringte til politet og meldte ifra om saken, en annen sjekket halsbåndet på hunden og fikk ringt opp eierene, Innen 5 minutter var eieren på stedet og fikk tatt med seg hunden hjem. HELDIGVIS var hunden inntakt ( ekkelt ord å bruke.. jeg veit det... ) så hvis de evt hadde barn så ser det ihvertfall "penere ut" ( missforstå meg rett her).
En av de tilløpende fotgjengerene takket meg for hjelpen og jeg takket han. Han sa han var utrolig imponert over hvor mange som faktisk stoppet og hjalp til MIDT på E18 pga en hund. Må si jeg ble på en måte rørt da jeg satte meg inn i bilen og satt igjen med hans ord i hodet.. For et bevis på menneskeligheten! Vi kan hvis det virkelig gjelder, og jeg er STOLT av å ha vært med på et bevis av dette:)

Etter eierene hadde hentet hunden og kjørt vekk ifra stedet satte alle seg inn i sine egne biler og fortsatte på deres vei.. Jeg og min kollega som fremdeles var med meg fortsatte videre og kunne ikke helt tro hva som akkurat hadde skjedd.. Men vi kom oss frem tilslutt og vi fikk spilt poker igår kveld. Jeg havnet på 2.plass og er ganske så fornøyd med det:)

Idag våknet jeg og følte meg heller våken i 10 tia... VELDIG ulikt meg! Til tross for de få øllene jeg hadde igår så sov jeg ikke lange idag.. meeen menn... jeg stod da opp, hav på meg joggebuksa og satte på meg oppvaskhandskene og sloss med oppvasken ifra pokerkvelden før. Følte meg litt som en inntrenger i huset som bare MÅTTE ta oppvasken før jeg gikk hjem.. men tror det gikk bra.. han er vel fornøyd når han står opp og ser at han ikke trenger å rydde eller vaske etter kvelden før tenker jeg:)

Jaja... nå skal jeg snart innom jobb.. ( ja, jeg har ferie ennå.. sånn ca... ) og fordele tipsen til alle mine skjønne kollegaer. Senere ikveld skal jeg hoppe rundt med min Susanne ( slampa) som jeg kaller ho:P

Ha en flott dag folkens:) xo xo