what to do?

NEI! nå er det virkelig på tide jeg finner noe å skrive om i grunn.. Jeg får et skikkelig bra kamera til jul, så da kan jeg endelig ta bilder i skogen og av kunst:) Så kan jeg virkelig lage en fin blogg her:)

Dagens kamp

Da var jeg tilbake igjen med ny motivasjon for å skrive! Mye har skjedd siden jeg sist blogget så her er det bare å henge med i svingene!

Til å har jeg vært sykmeldt i 2 mnd pga psykiskt stress. Så jeg har holdt meg veldig opptatt og vært mere som en inntrenger hos venner og familie enn besøkende, men heldigvis er de såppas glad i meg at det gikk greit tilslutt! Hehe... Jaja.. det skal ikke være så lett å løpe rundt alene innenfor 4 vegger( ok,da.. flere enn 4 vegger her, men du skjønte hva jeg mente;) )

I går var jeg på utdelings sermoni greier for å få mitt fagbrev som jeg tok 29.juni i år!
Jeg er nå faglært servitør, og fordømt stolt;) Maaange harde timer,uker og måneder forran 7 bøker! Men men.. det gikk bra tilslutt det også!

I dag har jeg vært i byen på kaffe med mi svigermor, som alltid er like hyggelig! Også har jeg vært på tur med hundene til Løa. Hundene blei utrolig fornøyde selvfølgelig! Så nå er de trøtte og ligger på sofaen ved siden av meg og spiser på hvert sitt bein:)

Hvorfor??

Hvor lenge kan man egentlig gå rundt i livet å ta vare på andre enn at det skal snu seg til at noen får opp øynene å tar vare på deg istede? Blir jo himla dumt å vente på at enkelte (stygt å si det) skal få øynene opp av biografien om seg selv og se at det er andre som kunne trengt en hobby psykolog eller rett og slett ei god veninne... Hva hvis ingen noen gang oppdager at noen nær de sliter såppas...? Hver gang noen spørr om noen har det greit er det kanskje 1 av 20 som sier sannheten? Men hvem lurer vi egentlig? Og hva tjener vi på å lyve om vår egen tilstand ovenfor venner og familie? Hvis man bare snakker om det samme problemet ang den samme personen over lengre tid, kommer man for det første ikke frem til noe særlig ny konklusjon på problemet eller kan hjelpe noe videre enn å rett å slett gå i sirkel rundt det opprinnerlige problemet!
Veit ikke om du har fått med deg den reklamen på tv om nettsiden psykisk.no? Men reklamen tar virkelig taken i problemet! Når noen veit noe er galt spørr man gjerne spørsmål rundt saken eller ang helt urelaterte spørsmål og får egentlig aldri hjulpet personen.. Ta mot i dere å vis at dere tørr å stille direkte spørsmål.. Kanskje dere er heldige og får en oppriktig reaksjon for en gangsskyld og endelig får blottlagt det virkelige problemet og får være en god støttespiller i vanskelige tider!

sofa kjære sofa! <3

Puuuh... da satt jeg endelig i sofakroken min igjen, med dataen på fanget, teppe og en stor kopp med kakkao. Deilig og varmt:) Jeg har akkurat kommet hjem ifra tidenes privatsjåfør tur siden kl 08.50 idag. Hva gjør man ikke for venner sier jeg bare:) Klokken er jo nå 13.40 mens jeg skriver dette så jeg har vært på farten en god stund.

Dagen begynte hardt og brutalt kl 08.15 til den meget forferdelige lyden av vekkerklokken på mobilen som hadde sneket seg vekk ifra under puta og nærmes inn i øregangen min. Så dette var jo flott! De som kjenner meg veit jeg står opp som ei skinnende sol hver gang jeg blir vekket... HAHA! neih.. heller tvert imot ja! Så dette blei knall...! Treig som jeg var slang jeg meg selv ut av soverommet med tøy og bare 1 sokk.. så måtte fomle meg frem til soverommet igjen ifra badet ( 2 meter avstand) og lete igjennom den lille sokkeskuffen min, med selvfølgelig bare sorte sokker, så jeg fant jo ingen brukbare noen, så tilslutt blei jeg bare frustrert og tok noen ankelsokker, som skulle vise seg og bli mitt værste mareritt i løpet av formiddagen. Så bar det ut i stua for å hive med seg både veske og bilnøkkler som jeg hadde tydeligvis "lagt på et lurt sted" i går kveld og hoppe ut døra.
Jeg vrei om nøkkelen og der, så flott som det lyste i dæsjbordet, var jeg jaggu nesten helt tom for bensin. Jeg kunne visst kjøre 20 km til på tanken. Da jeg kom ut av oppkjørselen og ned til Joker (600 meter ca) stod det bare -- -- km på måleren. FLOTTTTTT!! tenkte jeg og durte på i 4 gir i 40 km/t sonen mot lyskrysset ved Sødal. Så bar det oppover til toppen av Haus og ned til sykhuset. Fikk endelig parkert på sykhuset etter div bønner og godsnakking med min KJÆRE bil. Fliinke bilen sin:D Etter tilsammen 1,5 timer på sykhuset eller mer.. Han skulle jo trossalt ta røntgen!..... 2 bilder kostet 210 kr.. er det muulig?! Gikk vi til bilen, jeg god snakket som aldri før med bilen og etter mye om og men og en goood porsjon furting ifra min kjære Volvo v70 så startet den og vi fikk kjørt videre i 5 gir til statoil i posebyen. Endelig fikk bilen min bittelitt mat så vi kom oss til byen for kaffe og samtale med min "kjære" jobb. Så etter 2 kopper kaffe hver og blæra begynte å ule, bar det hjemover mot Vennesla. Så måtte vi på legesenteret og hente sykmelding i 3 etasje, og levere sykmeldingen til Nav i 2 etasje. Jeg måtte selvfølgelig fylle ut alle sjemaer for han stakkars siden han ikke klarte det selv ( hust kremt... MANNFOLK! haha;) ) Neida.. han var jo så dårrlig vettu, å jeg hadde jo fylt ut sånt skjema før så da kunne jo jeg gjøre det så han ikke gjorde noe feil.. Heeerrreee:P Jaja.. så kjørte jeg han hjem til Haus også kunne jeg komme meg hjem:P

Men da jeg kom hjem var jeg inne i 2 min før jeg kjørte Raymond bedre kjent som "pus" til trening- Nå sitter jeg her da å sturer:) Stian er sykmeldt ut uka med forkjølelse/ svineinfluensa, Anne Lise har tegn på svineinfluensa og jeg er å små dårlig i formen. Knaaalll....:P Jaja.. så går nå dagene!

xoxo

Hjelp å få?

Endelig var det et program på tven som kanskje kan hjelpe meg vidre i livet. Frøydis sendte meg heldigvis en melding ang en dokumentar på tv2 der de tok opp OCD som tema. Jeg har selv slitt med OCD og tvangstanker og handlinger siden jeg var 12 år så jeg må si jeg så et lite lys i enden av tunellen når dokumentaren var ferdig. Jeg har allerede sendt mail til st.olavs hospital i Trondheim for spørsmål så håper jeg får svar ganske snart:)

Dette skal bli spennende! Håper det fins hjelp så jeg blir bra...

I mens er det tilbake på diett og tilbake i treningsstudioet...

Midtlivskrise?

Jau da, da var høna på plass igjen.. er en stund siden jeg har skrevet nå.. Har ikke helt vært i humør, ikke store greiene som har skjedd heller.
Men men.. livet går da videre gjør det ikke? *Tar seg en stor slurk av sin grønne te*

Idag fikk jeg en container (endelig) på plass utenfor her så nå går halve huset oppi den i et desperat forsøk på å få fred i sjela. Har nemlig fått beskjed av legen å gjøre ferdig mitt "rede" så jeg ikke hopper ut av ei klokke og sier "koko koko" hver time. Så da prøver jeg det... og skal si det trengtes! I løpet av kvelden har jeg "funnet" nok ting å kaste til å fylle 10 søppelsekker.. jauda.. Og det værste av alt er at det er ifra 2 rom bare.. Tror jeg blir gal! Et rolig hjem gir sjelefred.. det kan jeg skrive under på.. etterhvert, håper jeg! Der det er husrom er det hjerterom! Hmm... godt jeg rydder da, hvis ikke hadde det blitt ganske kjølig på kjærlighetsfronten etterhvert, Tror ikke jeg hadde vært så rolig hvis jeg ikke fikk "lov" til å gjøre hva jeg ville ( ca) i huset.. planen er å male når jeg er ferdig med å rydde alt. Til å med kjelleren, ja ,du hørte riktig..!

Fikk meg en liten reserve baby i går, en nydelig liten krabat på 12 uker som heter Stanley:) Det er en katt altså... Helsvart med den nydeligste, skjønneste hvite prikken på brystkassa. Så nå har jeg omringet meg med menneskets bestevenner, så nå må da lyset skinne igjennom for meg å?
Noen ganger vil man bare gi opp å la saken hvile.. Men det er ikke så lett når man er konstant i en slags psykose av tenker, følelser og uttilstrekkelighet. Føle seg ubrukelig og som verdens dørmatte. Smile og le på kommando ovenfor lykkelige venner og familie, som om alt var ok."Ikke tenk på det, det kommer!" veit ikke hvor mange ganger jeg har hørt den setningen i mitt liv til nå.. skjønner at de som ikke kan evt relatere seg til saken eller ikke gå inn på temaet sier det, selvfølgelig.. Men jeg vil bare ha hjelp og kloke ord.
Hva kan jeg gjøre mer for å få det bedre? Hva har jeg gjort for å fortjene dette her?.. Kunne ønske det fantes svar.. Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette på min blogg, noe som sa meg at jeg skulle gå inn her. Så bare datt det ut.. Skulle bare oppdatere litt av hverdagen min, men det ble veldig mye mere.. Gråter nå, tror jeg har et sammenbrudd. igjen..

Jeg vil ha en ny sjangse til å skape et normalt liv og forholdt til mine kjære. Vil være tilstede for andre og ikke være den som stikker hånden ut for råd. Men kanskje vi alle trenger råd innimellom? Det er ingen som kan leve på seg selv.. Da har ting tendensen til å gå i ring.


Livets tanker i mitt hode rusler,
i mitt rede jeg tusler.
Tankens gang det onde rår,
lysets gleder vi alle får.
Forgjeves eller ikke,
din vilje må du aldri rikke.
To ben så stødige mot motgangens vind,
det er ingenting galt med ditt sinn.
Noen torner på en ensom stilk er å finne,
du er ikke en jente lenger, men en kvinne!

I`m back! :)

da var jeg endelig tilbake her på bloggen min:)Har akkurat lest og oppdatert meg på bloggene jeg følger så nå er jeg klar for å skrive litt selv også.

Idag har jeg vært travel skal jeg si deg! Første jeg gjorde idag ( etter en kopp te selvfølgelig) var å pante flasker, fylte jo hele bagasjerommet til taket, så var på høy tid kan man si! Så bar det til Moseidmoen for å hente Maria, for så å parkere i Vennesla og gå på Nav for å levere sykemeldingen min. Har forresten blitt sykmeldt ihvertfall ut måneden. Så etter kø på nav kontoret og banning så det sang i frusterasjon kom vi oss endelig ut derifra og tullet oss til en Cafè i Vennesla. Da var plutselig klokka halv 3 da jeg tilfeldigvis så på klokken og satte bollen i halsen av påtrengt stress.
Så heiv jeg meg inn i køen forran disken og fikk med meg et sykke napoleons kake til min mann.
Han fyller nemlig år idag så det måtte jo feires med både besøk og kake:)

Vi gikk relativt raskt til bilen i skyggen av byggene som dekke for solen. Frøys som 2 tennåringsjenter som står på hjørnet av bygget i friminuttene med bar mage, vanter og lue.. det så latterlig ut:P Men men.. har jo vært der jeg å, det skal jeg innrømme.
Kjørte hjem Maria før jeg satte kursen hjemmover for å fore barna før jeg måtte hive meg i bilen igjen å kjøre til Lindesnes. Da jeg endelig var på veien igjen, kunne jeg nesten ikke se veien pga den lave solen, og det kunne visst ikke de andre bilistene heller side vi kjørte i 30 km/t under fartsgrensa stortsett hele veien. så dette ble en lang tur.. Er glad i å kjøre, men det er da grenser!

Stian var kjempe glad for besøk der han satt i oppholdsrommet forran tvèn. Det som er litt gøy med å besøke han på gjestehuset der han bor i ukedagene, er at det føles som om vi er på en hybel. Eller egentlig et kollektiv... Minner meg om gamle dager da jeg skulket 2-3 dager av skolen bare for å dra til Kristiansand for å være med gollet mitt:)

Var utrolig koselig på besøk! Er ikke lenge siden jeg feiret første bursdagen hans med han når han bodde på Tveit for mange år siden:)

Jaja.. da får jeg sture med mitt her:) Vi blogges! xoxo