kveldens forundringer

For øyeblikket hører jeg at Start akkurat har scoret og vunnet kampen mot Rosenborg! Ringte Stian, som satt i den andre enden av røret,hes i stemmen og ristet av spenningen som tydeligvis har vært til å ta og føle på. Nå var jeg tom for iste også.. hjelp, der skvatt jeg til her jeg sitter! Odin bjeffet plutselig.. det var sikkert en "farlig" lyd ifra tven tenker jeg.. Skjønn er han ihvertfall!

Min mor har faktisk bursdag idag:) blir 49 år! Snakket med henne ista, hun var opptatt som vanlig med sitt og passe på pappa hehe:) Da vi var i Oslo mens jeg var sykmeldt her i september kjøpte jeg med gave til henne, Twilight triologien i bøker. Gud å glad hun ble! Hun er en lesehest hun også, så hun hev seg rett på fantasiens veier og klarer nå ikke å legge ifra seg bøkene.
Hun elsker fantasy og romantiske eventyr bøker, men kan også lese en real sjel-skremmer av en bok også! Heldigvis traff jeg midt i blinken med Twilight bøkene:)

Selv leser jeg, som nevnt i profilen min, " Verten" eller "The host" som det opprinnerlig heter av samme forfatter som har skrevet Twilight bøkene. Utrolig spennende og oppslukende bok å jeg gleder meg til å fullføre den!

Mens jeg sitter her å skriver kommer jeg faktisk på hva jeg kan ønske meg til jul! Et kamera!
Siden mitt nåværende kamera ikke kan bli innstallert på min nye mini hp data pga jeg ikke har cd-rom på min data! Og pga jeg vil ha mitt eget som jeg kan gå turer i skogen med og ta nydelige bilder og dukumentere dagens hendelser og årene som går. Mitt nåværende kamera er seiglivet og har overlevd både brutal vold, uhell, sprit, øl og vann. Det bærer også preg av et hardt liv som ei sliten bordellbudeie midt i redlight-district i Amsterdam med sine riper,bulker og uforutsigbare reaksjoner og vilje/ motvilje.

Kom også på nå at dette ville ha vært helt perfekt tidsfordriv mens jeg var sykmeldt! Men men... den gang ei! Bedre sent enn aldri har jeg nå hørt:)
Tror jeg har vært litt for opptatt med bloggen min i kveld.. For nå kom plutselig Hunden min Odin og la hodet sitt på fanget mitt her jeg sitter med mitt nydelige spisebord (som jeg har mast om å få kjøpe i altfor mange år. MEN som jeg endelig fikk kjøpe! haha:D ) og kom med et skikkelig sukk! Alt for oppmerksomhet sier jeg bare.. Kan huske meg selv som barn også, så skal ikke si noe jeg.. hehe:) Når jeg først klappet Odin var det ikke lenge før Kvikki fikk snurten i dette og smøg seg i mellom hånden min og ryggen til Odin.. Den høna av en snik. Hun er som en forvokst altfor kosen katt, men gud for ei nydelig jente!
Vi fikk henne når hun var 17 mnd av de som har avlet henne frem i utkanten av Askim i Mai måned. De hadde først solgt henne som valp til noen andre som var veldig slemme med henne, slo og misshandlet henne, overmatet henne så hun blei nesten tykkere enn høy. Dun hadde aldri vært innendørs nesten før vi hentet henne hjem til vår favn. Ihvertfall fikk heldigvis de som avlet henne frem snurten i de nye eierene hennes misshandling av henne så de opphevet kjøpet og tok henne tilbake. Der ble hun da trent opp til å være med i barn+ hund konkurangser i aguillity (lydighet osv) der hun også vant 3 priser for " best in show" sammen men datteren til de som avlet henne. Når hun ble eldre og bedre i psyken ble hun "lagt ut" for salg på faktisk finn.no og der fant jeg henne, nydelige jenta mi! Å plutselig hadde Odin fått ei besteveninne, og ikke senere måtte han miste sine kjære edlere deler. Men han tenkte ikke stort på det, nå løper de rundt dagen lang og leker, sover og hopper rundt lykkelige!

Nå må jeg hente meg noe å drikke hvis jeg skal holde tungen rett i munn mens jeg skriver her!
det blei vann gitt.. må si jeg har begynt å ta til (sunn) fornuft for tiden!
På vei ut ifra kjøkkenet ble jeg påminnet av arkene med oppskriften på "slankesuppen" min at det er på`n igjen i morgen, så nå er det bare å kose seg mens men kan!

Neida, det er egentlig ikke så ille å "gå på" den suppen min. For det første er det en suppe som er identisk med lappskaus uten kjøtt, så det smaker jo godt! Og jeg får veldig mye energi, ren kropp og mister lysten på sukker helt! Skal holde dere oppdatert på fremgangen og min motivasjon igjennom dagene.

Der kom Stian hjem, og hundene tiltet som vanlig av glede! Hørte bare åssen halene slo i veggen i høyt tempo av febrilsk loggring. Endelig er pappa hjemme så da kan de slappe av:) Merkverdige dyr altså.. De merker med en gang det er noe galt og skal trøste.
jaja... da trer kvelden på her.. Så da takker jeg for meg, så blogges vi i morgen!

på tide å hive seg i sofaen og slappe av med sin kjære!